SORG NÅR BARNA FLYTTER UT

Jeg vil tro at mange foreldre kjenner seg igjen i at vi kan lett få en dyp sorg når barna flytter ut. For meg kom dette som et sjokk første gangen.

Jeg har 3 fantastiske og flotte barn, en sønn på 21 år og 2 døtre på 24 og 27 år gamle. 2 av barna mine har flyttet pga. skole i utlandet. Jeg husker som om det var i går når min mellomste datter kom hjem og fortalte at hun skulle studere i USA et år som utvekslingstudent bare 17 år gammel. Dette var veldig leit for meg og jeg kjente på masse ukontrollerte følelser og tunge tanker. Jeg gråt mye i den perioden og synes veldig synd på meg selv. Hvorfor skulle det skje akkurat meg? I den tiden så vi ikke hverandre på 10 måneder. Vi fikk streng beskjed fra skolen om at vi ikke skulle komme på besøk, fordi da kunne hun få hjemlengsel og ikke fullføre skolegangen.

Heldigvis skypet vi mye og den triste perioden gikk over til det bedre. Mannen min og jeg pratet mye om savnet og jeg var nødt til å se det positive i det. Da hun kom hjem sa hun at nå skulle hun være hjemme en stund.

Etter en stund ønsket også den eldste dattera mi å studere I USA, og jeg gikk gjennom det samme en gang til. Jeg ble fryktelig lei meg og gjenkjente de samme følelsene og de samme tunge tankene. Hun var der i 2 år. Høysensitiv som jeg er kjentes dette veldig smertefullt og det skar meg I hjertet.

Det å være høysensitiv innebærer at du er mer følsom, var og mottakelig for ulike typer inntrykk enn de fleste andre mennesker. Vi reagerer på småting, føler andre sinnstemninger, legger merke til lukter og synes forandringer er krevende. Noen mener at vi har et nervesystem som er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn andre mennesker.

Det blir flere utenlandsopphold på jentene mine. Den ene jenta mi er i dag blitt psykolog. Den andre er ferdig kiropraktor om et halvt år. Den eldste jenta mi bor i dag 5 minutter fra meg og jeg er kjempetakknemlig for at hun bor såpass nærme meg.

Det å være forberedt på at ungene flytter ut er lurt å tenke på, slik at det ikke kommer som en stor overaskelse. Jeg var ikke forberedt da jeg synes jenta mi var altfor ung. I dag tenker jeg annerledes. Jeg har selvstendige, engasjerte, sterke og flinke barn, og de har fått mulighet til å oppleve andre lands kulturer. De er flinke i språk og de har funnet sin vei i livet. Vi må huske på at ungene våre er bare til låns, og vi ønsker det aller beste for dem.

Heldigvis har vi sønnen vår som fortsatt bor hjemme som også har funnet sin vei. Han studerer interaktiv media design. Han er ikke klar for å flytte ut ennå. Den dagen han flytter ut har jeg bestemt meg for at jeg skal tenke annerledes. Det som blir viktig når barna flytter ut er å finne aktiviteter vi foreldre liker. Det som har reddet meg er at jeg liker å trene og har en hobby som jeg setter stor pris på. Det å få tankene og følelsene inn på et annet spor enn sorgen dette kan medføre. Mannen min og jeg er veldig glad for at vi har en hytte vi kan reise til og kjenne gleden av at vi har hverandre. Vi får nå bedre tid til å reise og prioritere oss selv. Det at barna flytter ut er en naturlig del av livet som skjer alle som har barn.

En mors kjærlighet vil alltid være der for dem når de måtte trenge meg, og vi slutter ALDRI å elske våre barn.